Hanne Røisings blogg

februar 12, 2007

LMS og høyere utdanning

Filed under: IKT og læring — by hanner @ 7:53 am

I rektors blogg 9.februar fremkommer det at det er tre temaer ledergruppen ønsker å gå nærmere inn på utover våren:

  • FOU
  • Læringsplattformer/ e-læring
  • Framtidig organisering av høgere utdanning / Stjernø utvalget

Dette synes jeg er en gledelig prioritering.  Noen grunnleggende spørsmåle knyttet til det andre punktet er:

Læringsplattformer er ikke nøytrale

    Valg av læringsplattformer har pedagogiske konsekvenser. En læringsplattform reflekterer en bestemt forståelse av undervisning og læring. Dette kommer til uttrykk i systemets oppbygning, dets design og funksjonalitet. En læringsplattform setter derfor rammer for hva som er pedagogisk mulig i et digitalt læringsmiljø, på samme måte som bygninger, rom og verktøy setter rammer i en fysisk verden. På mange måter er en læringsplattform enda mer strukturerende enn en fysisk omgivelse, fordi funksjonaliteten er underlagt de muligheter som er programmert inn i plattformen. Fleksibiliteten er begrenset til det som designeren og programmereren har tillatt brukeren å gjøre. Det er derfor en fare for at en læringsplattform kan virke konserverende og ensrettende på undervisningen, hvis det ikke tilbyr en fleksibel arkitektur som tillater at studenter og lærere kan innrede og tilpasse omgivelsene til ulike læringssituasjoner.

Valg av plattform – avhengig av hva den skal brukes til …

      Når høgskolen skal velge LMS, handler det om å velge en læringsomgivelse som understøtter de læringsformer og læringsaktiviteter som høgskolen ønsker. Et valg må derfor treffes ut fra pedagogiske overveininger av plattformene og ikke ut fra tekniske krav. At en plattform tilbyr de riktige verktøyene, betyr ikke nødvendigvis at de er funksjonelle i en læringssituasjon. Vi har i denne evalueringen derfor lagt stor vekt på å forstå hvordan de ulike LMS-ene fungerer i ulike læringssammenhenger. Vi mener HiØ bør velge en læringsplattform som stimulerer til en studentaktiviserende pedagogikk, hvor studentene ikke bare betraktes som kunnskapskonsumenter, men som kunnskapskonstruktører alene og i samarbeid med andre.

Én læringsplattform for alle avdelinger, eller fleksible valg ved de ulike avdelingene?

    HiØ har tidligere tatt stilling til at høgskolen skal ha én læringsplattform, og at det kun er hovedlæringsplattformen som får support fra IT-drifts (referat fra Studiekvalitetsutvalgets møte16. desember 2005). Dette synspunktet bør igjen diskuteres. Dersom dette opprettholdes, bør det tas stilling til i hvilken grad den valgte plattformen skal benyttes. Videre må det tas stilling til om det bør være åpenhet for å utvikle og utnytte alternative e-læringsløsninger som ikke er basert på læringsplattformen som er valgt ved høgskolen. Det er flere grunner til at alternativer kan være aktuelle: Ved valg av en kommersiell løsning vil frie programvareløsninger være mer aktuelt å bruke ved elektronisk samarbeid med utviklingsland. Det er mindre sannsynlig at institusjoner fra slike land vil ha penger til å betale lisens for en læringsplattform. I tillegg til de verktøy som ligger i læringsplattformen bør det også tas stilling til om HiØ ønsker å drifte interessante teknologiske løsninger ved siden av plattformen. Et eksempel er Universitetet i Ålborg som satser mye på e-læring. Her har man en hovedplattform. Samtidig har man installert andre gratis læringsplattformer som gir anledning til at man hele tiden kan prøve ut nye løsninger.
Advertisements

februar 2, 2007

Wikipedia som kilde

Filed under: E-læring — by hanner @ 12:56 pm

Noen lærere liker ikke at studentene bruker Wikipedia. Norgesuniversitetet har her en interessant artikkel om dette; Universiteter mot Wikipedia

(Les også artikkelen til Thomas  Hylland Eriksen, som ligger nederst på siden).

Blogg på WordPress.com.