Verktøy for samskriving

 Google Docs and Spreadsheet er et gratis, web-basert verktøy for skriving og samskriving av dokumenter. At filer ligger på nettet innebærer at du er tilgjenglig fra en hver PC med internett-tilknytning. Dette kan være en praktisk løsning for folk som bruker ulike PC-er og ikke alltid klare å holde orden på hvilke filer som er lagret hvor. På dette stedet kan du også laste opp filer fra egen PC, slik at de er tilgjengelig fra nettet. Gjennom samarbeidsverktøy kan man inviterer personer til å skrive på de ulike dokumentene.  Dette burde være særdeles godt egnet for studenter som skal skrive prosjektoppgaver sammen, og for veiledere som skal gi innspill.

Studentaktiviteter i og utenfor læringsplattformer

30. januar planlegges en workshop med fokus på økt studentaktivitet. Primært var programmet planlagt i tilknytning til bruk av avdelingens læringsplattform. I ettertid ser jeg det er naturlig at vi også beveger oss utenfor læringsplattformen, bl.a. av hensyn til læringsplattformens begrensninger når det gjelder verktøy for samarbeid og samskriving.

Høgskolen har tilgang til to programmer som kan være aktuelle i denne sammenhengen;

* wiki-sider (http://wiki.hiof.no/index.php/Hovedside)
* blogger (http://blog.hiof.no/summary.php)

Foreløpig program for dagen ser slik ut:

• Hvordan stimulere studenter til å bruke diskusjonsforum i Bb til FAGLIGE problemstillinger og debatter? (primært i Blackboard)
• En kort gjennomgang av test- og surveyverktøy (i Blackboard). Til bruk for kunnskapstester og studentevaluering.
• Workshop i bruk av wiki som samskrivingsverktøy
• Bruk av blogger til kunnskapsutvikling og faglige aktiviteter. (Kollega Rolf Balzersen har skrevet noe om bruk av blogger i undervisning her)

Web 2.0 – læreren

Jeg har i dag publisert min første, lille artikkel i Wikipedia. Enkelt og greit fordi jeg ikke fant det jeg lette etter – nemlig Feide. Nå ligger det noe der: http://no.wikipedia.org/wiki/Feide

Det må vel være i godt samsvar med web 2.0 - kulturen – som baseres på at  den nye generasjonen sosiale nettjenester avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Blogger og wikier er jo nettopp slike sosiale nettverkstjenester. I følge det samme leksikonet er jo grunntanken å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Denne nettbruken forventes å ta over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet.

Web 2.0 – studentene; Den nye generesjon studenter i UH-sektoren

I følge rapporten Læringsteknologi i norsk høgre utdanning, vil UH-sektoren få en ny generasjon studenter – “web.2.0″. Den interessant beskrivelsen av disse studentene er som følger: “En ny generasjon studenter vil melde sin ankomst med helt andre digitale vaner, forventninger og kompetanse enn dagens studenter. De bruker ikke bare nettet for å hente informasjon, men publiserer og forholder seg til et stort antall ulike tjenester for kommunikasjon og deling av ressurser. Disse studentene har mange e-postadresser, ulike steder de publiserer, skriver blog og samarbeider med medlærende.” Norgesuniversitet 2006, s. 19.

Jeg ble nyskjerrig på begrepet Web 2.0, og fant en god definisjon her

Høring – Rapport om læringsteknologi i norsk høgere utdanning

Høgskolen i Østfold er en av høringsinstansene til Rapport om læringsteknologi i norsk høgere utdanning. UV- gruppa (avdelingsovergruppe nettverksgruppe som jobber med undervisningsstøttesystem) er bedt om å lage høringsnotatet.

Gruppa har hatt et møte, der utkast til høringsnotatat ble utarbeidet. Utkastet er lagt på ene wiki-side (UV-gruppas wikisidie), slik at alle i gruppa får anledning til å redigere notatet fram til fristen utløp.

En slik åpen prosess innebærer

a) at alle som ønsker det kommer kan komme med innspill
b) at alle som har innspill selv er forpliktet til å skrive i høringsnotatet
c) at prosessen fram til det endelige høringsnotatet gjenspeiler en form som harmonerer godt med innholdet i rapporten som omhandler læringsteknologi i vid forstand. En form for nett-støttet samarbeid!

En spennende måte å jobbe på!

Blogger – et godt redskap for læring utfra et konstruktivistisk læringssyn

Et konstruktvistisk læringssyn tar utgangspunkt i at læring er en aktiv prosess. På bakgrunn av eksisterende kunnskap hos den lærende  + i interaksjon med andre tilegnes ny kunnskap. På denne måten foregår ny kunnskapsutvikling gjennom både en indre  og ytre dialog. De indre tilegnelsesprosessene og de sosiale samspillsprosessene bygger begge på den lærendes aktive rolle. (Sosialkontruktivister vil gå så langt som å hevde at læreprosesser ikke foreågr internt i det enkelte individ, fordi karakteren av og innholdet i læreprosessen til enhver tid bestemmes av relasjonene i det sosiale feltet).

Et konstruktivisitisk læringssyn kjennetegnes ved nyskapning, krativitet og overskridelser.

Innenfor et slikt læringssyn vil blogger være et nyttig verktøy. Skriving i seg selv er en hjelp for den lærende fordi skriveprosessen bidrar til klargjøring. I tillegg kan bloggskriving  stimulere til aktivitet og oppmerksomhet mot lærestoffet. Muligheter for å dele blogger med hverandre og åpne for kommentarer vil styrke de sosiale prosessene som læringen foregår i. Kritsike, konstrukive tilbakemeldinger, henvisning til andre blogger / nettsteder, spørsmål, kommentarer er eksempler på muligheter som kan være verdifulle i kunnskapskontruksjonen. 

Blogger kan derfor være aktuelle som pedagogiske metoder

Blogg – enten presentasjonsskriving eller tankeskriving – eller begge deler?

Å skrive er et viktig redskap for tankeutvikling (Dysthe et al., 2000). Skriving har to viktige funksjoner: Å meddele noe til andre -  og å klargjøre egne tanker.

Blogger er godt egnet for både tankeskriving og presentasjonsskriving.

 

Som tankeskriving vil kommentarer og innspill fra andre bidra til at skriving blir en sosial aktivitet – og innspillene vil kunne bidra til videre tankeutvikling og klargjøring. Blogger er, slik jeg vurderer det derfor svært egnet som studentarbeid , fordi denne form for skriving kan være en god støtte for læreprosessen.

 

Som presentasjonsskriving er blogger enkle å opprette og publisere.

Så kommer det altså an på hva hensikten er?!

 

Kilde: Dysthe; O.; Hertzberg, F. and Hoel, T.K. (2000): Skrive forå lære: Skriving i høyere utdanning, Abstrakt forlag, Oslo

 

Bedre med kommersielle læringsplattformer enn ingenting?

I rapporten til Norgesuniversitet: Læringsteknologi i norsk høgre utdanning – en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling gjøres det opp følgende status: “Alle høyere utdaningsinstitusjoner i landet tilbyr idag minst ett LMS til sine studenter og faglige ansatte. De fleste institusjonenene i sektoren har valgt å satse på Fronter, mens et betydelig mindretall falt ned på It`s learning som studiestøttesystem. To institusjoner har valgt det amerikanske BlackBoard som sitt LMS” (s. 8). Et mindretall benytter egenutviklede læringsverkøty som PLUTO; KARK og Lingo (s. 11), mens en høgskole benytter den australskutviklede open source-plattformen Moodle (s.12).

Mange diskuterer om LMS-æraen i UH-sektoren går mot slutten.  Argumentene (som bl.a. er å finne i rapportene) kan bl.a. oppsummeres i følgende punkter:

• Innføring av Feide (Felles Elektronisk IDEntitet – som vil sørge for at autentifisering, autorisering og forvaltning av brukernes identitet i UH-sektoren skjer uanvhengig av de verktøy som studentene benytter. Dette forenkler bruk av sammensatt, læringsteknologi (framfor “alt-i-ett-løsninger” som LMS)
• Mange nye tjenester muliggjør studentaktivitet på en helt annen måte enn tidligere, slik som blogger, wikis, diskusjonforum og podcasts.
• En ny generalsjon studenter vil ha erfaring med mange måter å bruke nettet på, der man ikke bare henter ned informasjon, men publiserer og forholder seg til et stort antall ulike tjenester for kommunikasjon og deling av ressurser.
• “Livslang læring” innbærer lagring av  ePortfolies og utvikling av personlige portaler for studenter utenfor den arkitektur som LMS-ene inneæbrer. Nye former for eksamensavvikling og utvikling av spørsmålsbanker gjør også at vesentlige sider ved LMS-løsningen bortfaller.

Dette til tross:   Jeg tror at det utfra dagens status vil være slik at om man velger bort LMS-er i UH-sektoren vil disse neppe erstattes av sammensatte løsninger slik det her er nevnt. Jeg tror derimot at LMS -ene kan være et springbrett for mange (både studenter og ansatte) til å våge seg ut på videre og dypere vann (utenfor LMS-arkitekturen).  Dette er også dokumentert i rapporten fra Norgesuniversitetet (2005)  Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – der det står: “… innføring av LMS har ført til betydelig økning i bruk av IKT i undervisingssammenheng i høyere utdanning i Norge i de seneste årene” (s. 4).  Det støtter min påstand!

Rapport om læringsteknologi i norsk høgre utdanning – negativt fokus på LMS?!

Mine innspill til statusundersøkelsen og forslagene i rapporten

Rapporten Læringsteknologi i norsk høgre utdanning – En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling er utarbeidet av Norgesuniversitet ligger nå til høring.

Rapporten ligger her:
(http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi.pdf)

Høringsbrevet ligger her:
http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi-horingsbrev.pdf

De samlede innspill til rapporten skal danne grunnlag for samarbeidstiltak, råd til departementet, føringer for bruk av Norgesuniversitetets prosjektmidler eller nærmere utredninger. Det er tre punkter det ønskes innspill på. Mitt innspill omhandler punkt a) Se for øvrig blogg av 14. november 2006.

a) Er rapportens beskrivelse av dagens situasjon og aktiviteter riktig? 

Som ansatt ved Høgskolen i Østfold er det disse opplysningene jeg kjenner best til å korrigere. De andre opplysningene har jeg mindre forutsetninger for å vurdere, men i hovedsak synes det meste av det som fremkommer riktig.
Et par generelle kommentarer til statusbeskrivelsene…. 
I rapporten ser det ut som om det tas sikte på å vise bredden i LMS-bruk i universitets- og høgskoles-sektoren (HS-sektoren).  Bredde synliggjøres ved tre kategorier: Kommersielle læringsplattformer, egenutviklede læringsverktøy og tilpasning av læringsplattformer basert på åpen kildekode.

Tidlig i rapporten kommer det klart til uttrykk at  Norgsuniversitetet stiller seg skeptiske til de kommersielle læringsplattformene – noe jeg mener bekreftes videre gjennom hele rapporten.  I forhold til de løsningene som ikke er kommersielle, gis det begrunnelser for hvorfor aktørene har valgt disse løsningene, mens i forhold til de som har valgt kommersielle løsninger gis det ikke begrunnelser for hvorfor aktørene ønsket dette.  Student-tilfredshet for ikke-kommersielle løsninger trekkes også fram (f.eks studentene som bruker Moodle), mens dette ikke er berøres i forhold til de kommersielle løsningene.  Det som kommenteres i forholdt il kommersielle løsninger er også i hovedsak negative vurderinger (LMS-enes hegemoni, de sementerer gammel pedgogikk, arkitekturen er lukket osv.) Her kunne bildet med fordel vært langt mer nyansert. Det er ikke bare læringsplattformen det kommer an på, men også hvordan læringsplattformen anvendes!

Dermed blir fremstillingene i rapporten skjeve. Det burde jo være interessant å finne begrunnelser for at alle høyere utdanningsinstitusjoner i landet i dag tilbyr minst ett LMS til sine studenter, og langt de fleste har valgt kommersielle løsninger.
Et par kommentarer fra faktaopplysninger om høgskolen i Østfold
Det medfører riktighet at en viktig begrunnelse for å velge Blackboard framfor fronter var økonomiske. Beløpet var for øvrig så vidt jeg kjenner til 1/3 av prisen i forhold til Fronter – og ikke 10%

Ved en av avdelingene har læringsplattformen blitt fullt implementert, i den betydning at LMS-et benyttes ved nær sagt alle studier gjennom hele studieforløpet.  Erfaringene fra dette kunne vært interessante i denne sammenhengen. Her er det nemlig flere positive erfaringer fra både student- og lærerperspektiv.

Hva er blogger?

Kort oppsummert: 

I følge Wikipedia er blogg en sammentrukket ord (teleskopord) bestående av de to ordene web + loggbok (= Weblogg) . Blogg er  betegnelse på en internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Webpubliseringsformen er i utgangspunktet enkel, slik at “vanlige folk” skal kunne publisere på internett. I blogger dateres innleggene som oftes i omvendt kronologisk rekkefølgen; dvs. de nyeste innleggende legges øverst på siden. Noe av det som kjennetegner blogger er at de ofte gjør bruk av pekere til andre  nettsteder og blogger. Det å koble seg til andre blogger via lenker styrker interaktiviteten.

Blogger kjennetegnes ved at leseren kan gi kommentarer på innleggene. Bloggene er gjerne skrevet på en slik måte at de oppfordrer  folk til nettopp å kommentere på innleggene. Dette gjøres bl.a. ved å lage spennende overskrifter, stille spørsmål og å invitere til innspill og dialog.  
http://wiki.hiof.no/index.php/Blogg
http://no.wikipedia.org/wiki/Blogg).