Rådmannsutvalget bestemte før jul at alle kommuner i dalen skulle forlate Microsoft og går over til OpenOffice som er gratis.

Les hele saken

Nederst på artikkelen følger en interessant debatt….

Fornyingsminister Heidi Grande Røys vil styrke konkurransen i programvaremarkedet og øke bruken av fri programvare i offentlig sektor. Statsråden bevilger to millioner kroner til utvikling av løsninger som gjør at kontorpakken OpenOffice kan brukes sammen med flere fagsystemer, for eksempel til saksbehandling, økonomi eller arkiv, i offentlig sektor.

Fornyingsministeren ønsker å stimulere til økt konkurranse på markedet for kontorprogramvare. Hun hevder at OpenOffice idag utgjør et godt alternativ til etablert leverandøreid programvare på området. Utfordringen for mange virksomheter i offentlig sektor er at fagsystemer, for eksempel innen regnskap, økonomi eller arkiv og OpenOffice ikke fungerer optimalt sammen. Bevilgningen skal bidra til løsninger på dette.

Les mer om dette her

I artikkelen den nedenfor henvises til, hevder høgskolelektor Tjalve Gj. Madsen at Innføringen av ny maskin- og programvare i skolene i mange tilfeller har skjedd uten at de ansvarlige har hatt klare forestillinger om hvorfor og hvordan disse verktøyene skulle brukes.

Jeg tror Madsen har rett i at dette synes å være en generell trend. I den grad man leser om IKT-satsing på skolene, handler det ofte om innkjøp av PC-er til bruk på skolen eller utlån til elevene.

Les artikkelen her: Dårlig forberedt IKT-satsing i skolen

Fornyings- og administrasjonsdepartementet kom ut med følgende pressemelding 19.12.2007. Les mer om dette ved å følge linken nedenfor:

Pressemelding; Åpne dokumentstandarder blir obligatoriske i staten

Med dette gis det klare signaler om at alle skal ha tilgang til informasjon, uavhengig av programvare. Med dette har regjeringen vedtatt at all informasjon skal være tilgjengelig i de åpne dokumentformatene HTML, PDF eller ODF. Dette innebærer at offentlige dokumenter ikke lenger kun kan være tilgjengelig i Microsofts Word-format.

I følge Fredrikstad blad sparer Fredrikstad kommune minst 6 millioner kroner ved at skolene har byttet ut skrife- og regneprogrammer fra Microsoft med OpenOffice. Går det i grunnskolen, burde det vel også gå i UH-sektoren?

Les artikkelen

Relevant faktainformasjon; Microsoft vs. OpenOffice

Har oppdaget tre gode steder som er godt egnet som startside for internett. Gjennom mange år har jeg erfart at det er frustrerende å jobbe på mange ulike comuptere (en på jobben, en stasjonær hjemme, en bærbar osv.)

Det er utviklet gode tjenester for å løse dette problemet. Via Netvibes, iGoogle og Pageflakes kan man samle favorietter, designet egen startside med de vanligste søkermotorer, ordbøker, kalender, huskelapper, innlogging til mail og andre ting som man daglig bruker. De tre nettsidene kan skreddersys etter egne ønsker og egner seg perfekt som startside – en slags inngangsport til nettet. Sidene kan nås fra en hvilken som helst maskin – både hjemme, på jobb og på ferie så lenge du registrerer deg med brukernavn og passord.

Jeg har i 2006 vært med i en gruppe i Høgskolen i Østfold som har utredet tre LMS-er. (Blackboard, Fronter og Moodle).

For dette samarbeidet benyttet vi egne wikisider, noe vi opplevde svært nyttig.

Vi utarbeidet 4 kvalitetskriterier som læringsplattformene er vurdert ut fra:
- Samarbeidslæring
- Formidlingsbasert, lærerstyrt undervisning
- Studentstyrte aktiviteter
- Generelle brukervennlighetskriterier.

Rapporten ligger her

I rektors blogg 9.februar fremkommer det at det er tre temaer ledergruppen ønsker å gå nærmere inn på utover våren:

• FOU
• Læringsplattformer/ e-læring
• Framtidig organisering av høgere utdanning / Stjernø utvalget

Dette synes jeg er en gledelig prioritering.  Noen grunnleggende spørsmåle knyttet til det andre punktet er:

Læringsplattformer er ikke nøytrale
Valg av læringsplattformer har pedagogiske konsekvenser. En læringsplattform reflekterer en bestemt forståelse av undervisning og læring. Dette kommer til uttrykk i systemets oppbygning, dets design og funksjonalitet. En læringsplattform setter derfor rammer for hva som er pedagogisk mulig i et digitalt læringsmiljø, på samme måte som bygninger, rom og verktøy setter rammer i en fysisk verden. På mange måter er en læringsplattform enda mer strukturerende enn en fysisk omgivelse, fordi funksjonaliteten er underlagt de muligheter som er programmert inn i plattformen. Fleksibiliteten er begrenset til det som designeren og programmereren har tillatt brukeren å gjøre. Det er derfor en fare for at en læringsplattform kan virke konserverende og ensrettende på undervisningen, hvis det ikke tilbyr en fleksibel arkitektur som tillater at studenter og lærere kan innrede og tilpasse omgivelsene til ulike læringssituasjoner.

Valg av plattform – avhengig av hva den skal brukes til …
Når høgskolen skal velge LMS, handler det om å velge en læringsomgivelse som understøtter de læringsformer og læringsaktiviteter som høgskolen ønsker. Et valg må derfor treffes ut fra pedagogiske overveininger av plattformene og ikke ut fra tekniske krav. At en plattform tilbyr de riktige verktøyene, betyr ikke nødvendigvis at de er funksjonelle i en læringssituasjon. Vi har i denne evalueringen derfor lagt stor vekt på å forstå hvordan de ulike LMS-ene fungerer i ulike læringssammenhenger. Vi mener HiØ bør velge en læringsplattform som stimulerer til en studentaktiviserende pedagogikk, hvor studentene ikke bare betraktes som kunnskapskonsumenter, men som kunnskapskonstruktører alene og i samarbeid med andre.Én læringsplattform for alle avdelinger, eller fleksible valg ved de ulike avdelingene?
HiØ har tidligere tatt stilling til at høgskolen skal ha én læringsplattform, og at det kun er hovedlæringsplattformen som får support fra IT-drifts (referat fra Studiekvalitetsutvalgets møte16. desember 2005). Dette synspunktet bør igjen diskuteres. Dersom dette opprettholdes, bør det tas stilling til i hvilken grad den valgte plattformen skal benyttes. Videre må det tas stilling til om det bør være åpenhet for å utvikle og utnytte alternative e-læringsløsninger som ikke er basert på læringsplattformen som er valgt ved høgskolen. Det er flere grunner til at alternativer kan være aktuelle: Ved valg av en kommersiell løsning vil frie programvareløsninger være mer aktuelt å bruke ved elektronisk samarbeid med utviklingsland. Det er mindre sannsynlig at institusjoner fra slike land vil ha penger til å betale lisens for en læringsplattform. I tillegg til de verktøy som ligger i læringsplattformen bør det også tas stilling til om HiØ ønsker å drifte interessante teknologiske løsninger ved siden av plattformen. Et eksempel er Universitetet i Ålborg som satser mye på e-læring. Her har man en hovedplattform. Samtidig har man installert andre gratis læringsplattformer som gir anledning til at man hele tiden kan prøve ut nye løsninger.

Noen lærere liker ikke at studentene bruker Wikipedia. Norgesuniversitetet har her en interessant artikkel om dette; Universiteter mot Wikipedia

(Les også artikkelen til Thomas  Hylland Eriksen, som ligger nederst på siden).

Universitet i Oslo har nylig utgitt en artikkelsamling; Ringer i vann – Fleksibel læring – kvalitetsreformen i praksis (Universitetet i Oslo, 2006). I denne artikkelsamlingen presenterer Trond Solhaug erfaringer med bruk av blogger som åpen veiledning på nett. Her beskrives blogger som verktøy for studenters demokratiske innflytelse på kunnskapsutvikling gjennom åpen dialog og debatt om fag og didaktikk.  Et av hovedinntrykkene fra hans prosejket er at ” studenter kan utvikle sine kommunikative og samarbeidende ferdigheter og utvikle egne samfunnsvitenskapelige tekster gjennom en offentlig tilgjengelig veiledning i et bloggverktøy” (s. 105)

I artikklene trekkes det fram flere begrunnelser og perspektiver:

• Universitetets forelesende undervisningsform er lite dialogpreget. Mange etterlyser et forum der studenter kan ta til orde om kunnskap, undervisning fag og litteratur. Blogger blir et slikt kommunikasjonsverktøy mellom studenter og lærere
• Blogger kan bidra til å dele kunnskap og ideer
• Blogger kan bidra til å mynidggjøre studentene
• Blogger kan bidra til faglig debatt mellom kolleger ved ulike læresteder

Blogger brukt i veiledning innebærer at veiledning vil foregå i full offentlighet. Når tekster gjøres offentlig, utfordres studentene både faglig og sosialt. Det kan oppleves sårbart å eksponere uferdige tanker og dokumenter på denne måten.  Dessuten kan kritiske bemerkninger oppleves som ekstra harde når de legges ut i det offentlige rom. Denne sårbarheten stiller derfor krav til veiledere med hensynt til å gi konkrete og konstruktive tilbakemeldinger.

Argumentet for å benytte en slik veiledningsmetode er at teksproduksjon i seg selv innebærer læring gjennom det kognitive arbeidet som det iverksetter. (Se blogg 26. oktober og blogg 25. oktober) Blogger brukt til veiledning kan derfor være et nyttig verktøy når det gjelder å utvikle studenters evne til skriftlig samandling.