Dårlig forberedt IKT-satsing i skolen

I artikkelen den nedenfor henvises til, hevder høgskolelektor Tjalve Gj. Madsen at Innføringen av ny maskin- og programvare i skolene i mange tilfeller har skjedd uten at de ansvarlige har hatt klare forestillinger om hvorfor og hvordan disse verktøyene skulle brukes.

Jeg tror Madsen har rett i at dette synes å være en generell trend. I den grad man leser om IKT-satsing på skolene, handler det ofte om innkjøp av PC-er til bruk på skolen eller utlån til elevene.

Les artikkelen her: Dårlig forberedt IKT-satsing i skolen

I rektors blogg 9.februar fremkommer det at det er tre temaer ledergruppen ønsker å gå nærmere inn på utover våren:

• FOU
• Læringsplattformer/ e-læring
• Framtidig organisering av høgere utdanning / Stjernø utvalget

Dette synes jeg er en gledelig prioritering.  Noen grunnleggende spørsmåle knyttet til det andre punktet er:

Læringsplattformer er ikke nøytrale
Valg av læringsplattformer har pedagogiske konsekvenser. En læringsplattform reflekterer en bestemt forståelse av undervisning og læring. Dette kommer til uttrykk i systemets oppbygning, dets design og funksjonalitet. En læringsplattform setter derfor rammer for hva som er pedagogisk mulig i et digitalt læringsmiljø, på samme måte som bygninger, rom og verktøy setter rammer i en fysisk verden. På mange måter er en læringsplattform enda mer strukturerende enn en fysisk omgivelse, fordi funksjonaliteten er underlagt de muligheter som er programmert inn i plattformen. Fleksibiliteten er begrenset til det som designeren og programmereren har tillatt brukeren å gjøre. Det er derfor en fare for at en læringsplattform kan virke konserverende og ensrettende på undervisningen, hvis det ikke tilbyr en fleksibel arkitektur som tillater at studenter og lærere kan innrede og tilpasse omgivelsene til ulike læringssituasjoner.

Valg av plattform – avhengig av hva den skal brukes til …
Når høgskolen skal velge LMS, handler det om å velge en læringsomgivelse som understøtter de læringsformer og læringsaktiviteter som høgskolen ønsker. Et valg må derfor treffes ut fra pedagogiske overveininger av plattformene og ikke ut fra tekniske krav. At en plattform tilbyr de riktige verktøyene, betyr ikke nødvendigvis at de er funksjonelle i en læringssituasjon. Vi har i denne evalueringen derfor lagt stor vekt på å forstå hvordan de ulike LMS-ene fungerer i ulike læringssammenhenger. Vi mener HiØ bør velge en læringsplattform som stimulerer til en studentaktiviserende pedagogikk, hvor studentene ikke bare betraktes som kunnskapskonsumenter, men som kunnskapskonstruktører alene og i samarbeid med andre.Én læringsplattform for alle avdelinger, eller fleksible valg ved de ulike avdelingene?
HiØ har tidligere tatt stilling til at høgskolen skal ha én læringsplattform, og at det kun er hovedlæringsplattformen som får support fra IT-drifts (referat fra Studiekvalitetsutvalgets møte16. desember 2005). Dette synspunktet bør igjen diskuteres. Dersom dette opprettholdes, bør det tas stilling til i hvilken grad den valgte plattformen skal benyttes. Videre må det tas stilling til om det bør være åpenhet for å utvikle og utnytte alternative e-læringsløsninger som ikke er basert på læringsplattformen som er valgt ved høgskolen. Det er flere grunner til at alternativer kan være aktuelle: Ved valg av en kommersiell løsning vil frie programvareløsninger være mer aktuelt å bruke ved elektronisk samarbeid med utviklingsland. Det er mindre sannsynlig at institusjoner fra slike land vil ha penger til å betale lisens for en læringsplattform. I tillegg til de verktøy som ligger i læringsplattformen bør det også tas stilling til om HiØ ønsker å drifte interessante teknologiske løsninger ved siden av plattformen. Et eksempel er Universitetet i Ålborg som satser mye på e-læring. Her har man en hovedplattform. Samtidig har man installert andre gratis læringsplattformer som gir anledning til at man hele tiden kan prøve ut nye løsninger.

Studentaktiviteter i og utenfor læringsplattformer

30. januar planlegges en workshop med fokus på økt studentaktivitet. Primært var programmet planlagt i tilknytning til bruk av avdelingens læringsplattform. I ettertid ser jeg det er naturlig at vi også beveger oss utenfor læringsplattformen, bl.a. av hensyn til læringsplattformens begrensninger når det gjelder verktøy for samarbeid og samskriving.

Høgskolen har tilgang til to programmer som kan være aktuelle i denne sammenhengen;

* wiki-sider (http://wiki.hiof.no/index.php/Hovedside)
* blogger (http://blog.hiof.no/summary.php)

Foreløpig program for dagen ser slik ut:

• Hvordan stimulere studenter til å bruke diskusjonsforum i Bb til FAGLIGE problemstillinger og debatter? (primært i Blackboard)
• En kort gjennomgang av test- og surveyverktøy (i Blackboard). Til bruk for kunnskapstester og studentevaluering.
• Workshop i bruk av wiki som samskrivingsverktøy
• Bruk av blogger til kunnskapsutvikling og faglige aktiviteter. (Kollega Rolf Balzersen har skrevet noe om bruk av blogger i undervisning her)

Web 2.0 – læreren

Jeg har i dag publisert min første, lille artikkel i Wikipedia. Enkelt og greit fordi jeg ikke fant det jeg lette etter – nemlig Feide. Nå ligger det noe der: http://no.wikipedia.org/wiki/Feide

Det må vel være i godt samsvar med web 2.0 - kulturen – som baseres på at  den nye generasjonen sosiale nettjenester avhenger av aktiv deltagelse fra brukerne for å kunne ekspandere. Blogger og wikier er jo nettopp slike sosiale nettverkstjenester. I følge det samme leksikonet er jo grunntanken å ta i bruk kollektiv intelligens, i den forstanden at vi som nettbrukere jobber sammen eller innenfor samme rammer fremfor løsrevet på egen hånd. Denne nettbruken forventes å ta over mye av markedet for de personlige hjemmesidene som hadde sin storhetstid rundt årtusenskiftet.

Web 2.0 – studentene; Den nye generesjon studenter i UH-sektoren

I følge rapporten Læringsteknologi i norsk høgre utdanning, vil UH-sektoren få en ny generasjon studenter – “web.2.0″. Den interessant beskrivelsen av disse studentene er som følger: “En ny generasjon studenter vil melde sin ankomst med helt andre digitale vaner, forventninger og kompetanse enn dagens studenter. De bruker ikke bare nettet for å hente informasjon, men publiserer og forholder seg til et stort antall ulike tjenester for kommunikasjon og deling av ressurser. Disse studentene har mange e-postadresser, ulike steder de publiserer, skriver blog og samarbeider med medlærende.” Norgesuniversitet 2006, s. 19.

Jeg ble nyskjerrig på begrepet Web 2.0, og fant en god definisjon her

Høring – Rapport om læringsteknologi i norsk høgere utdanning

Høgskolen i Østfold er en av høringsinstansene til Rapport om læringsteknologi i norsk høgere utdanning. UV- gruppa (avdelingsovergruppe nettverksgruppe som jobber med undervisningsstøttesystem) er bedt om å lage høringsnotatet.

Gruppa har hatt et møte, der utkast til høringsnotatat ble utarbeidet. Utkastet er lagt på ene wiki-side (UV-gruppas wikisidie), slik at alle i gruppa får anledning til å redigere notatet fram til fristen utløp.

En slik åpen prosess innebærer

a) at alle som ønsker det kommer kan komme med innspill
b) at alle som har innspill selv er forpliktet til å skrive i høringsnotatet
c) at prosessen fram til det endelige høringsnotatet gjenspeiler en form som harmonerer godt med innholdet i rapporten som omhandler læringsteknologi i vid forstand. En form for nett-støttet samarbeid!

En spennende måte å jobbe på!

Bedre med kommersielle læringsplattformer enn ingenting?

I rapporten til Norgesuniversitet: Læringsteknologi i norsk høgre utdanning – en statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling gjøres det opp følgende status: “Alle høyere utdaningsinstitusjoner i landet tilbyr idag minst ett LMS til sine studenter og faglige ansatte. De fleste institusjonenene i sektoren har valgt å satse på Fronter, mens et betydelig mindretall falt ned på It`s learning som studiestøttesystem. To institusjoner har valgt det amerikanske BlackBoard som sitt LMS” (s. 8). Et mindretall benytter egenutviklede læringsverkøty som PLUTO; KARK og Lingo (s. 11), mens en høgskole benytter den australskutviklede open source-plattformen Moodle (s.12).

Mange diskuterer om LMS-æraen i UH-sektoren går mot slutten.  Argumentene (som bl.a. er å finne i rapportene) kan bl.a. oppsummeres i følgende punkter:

• Innføring av Feide (Felles Elektronisk IDEntitet – som vil sørge for at autentifisering, autorisering og forvaltning av brukernes identitet i UH-sektoren skjer uanvhengig av de verktøy som studentene benytter. Dette forenkler bruk av sammensatt, læringsteknologi (framfor “alt-i-ett-løsninger” som LMS)
• Mange nye tjenester muliggjør studentaktivitet på en helt annen måte enn tidligere, slik som blogger, wikis, diskusjonforum og podcasts.
• En ny generalsjon studenter vil ha erfaring med mange måter å bruke nettet på, der man ikke bare henter ned informasjon, men publiserer og forholder seg til et stort antall ulike tjenester for kommunikasjon og deling av ressurser.
• “Livslang læring” innbærer lagring av  ePortfolies og utvikling av personlige portaler for studenter utenfor den arkitektur som LMS-ene inneæbrer. Nye former for eksamensavvikling og utvikling av spørsmålsbanker gjør også at vesentlige sider ved LMS-løsningen bortfaller.

Dette til tross:   Jeg tror at det utfra dagens status vil være slik at om man velger bort LMS-er i UH-sektoren vil disse neppe erstattes av sammensatte løsninger slik det her er nevnt. Jeg tror derimot at LMS -ene kan være et springbrett for mange (både studenter og ansatte) til å våge seg ut på videre og dypere vann (utenfor LMS-arkitekturen).  Dette er også dokumentert i rapporten fra Norgesuniversitetet (2005)  Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – der det står: “… innføring av LMS har ført til betydelig økning i bruk av IKT i undervisingssammenheng i høyere utdanning i Norge i de seneste årene” (s. 4).  Det støtter min påstand!

Rapport om læringsteknologi i norsk høgre utdanning – negativt fokus på LMS?!

Mine innspill til statusundersøkelsen og forslagene i rapporten

Rapporten Læringsteknologi i norsk høgre utdanning – En statusbeskrivelse og drøfting av behov for fellestiltak og erfaringsutveksling er utarbeidet av Norgesuniversitet ligger nå til høring.

Rapporten ligger her:
(http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi.pdf)

Høringsbrevet ligger her:
http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi-horingsbrev.pdf

De samlede innspill til rapporten skal danne grunnlag for samarbeidstiltak, råd til departementet, føringer for bruk av Norgesuniversitetets prosjektmidler eller nærmere utredninger. Det er tre punkter det ønskes innspill på. Mitt innspill omhandler punkt a) Se for øvrig blogg av 14. november 2006.

a) Er rapportens beskrivelse av dagens situasjon og aktiviteter riktig? 

Som ansatt ved Høgskolen i Østfold er det disse opplysningene jeg kjenner best til å korrigere. De andre opplysningene har jeg mindre forutsetninger for å vurdere, men i hovedsak synes det meste av det som fremkommer riktig.
Et par generelle kommentarer til statusbeskrivelsene…. 
I rapporten ser det ut som om det tas sikte på å vise bredden i LMS-bruk i universitets- og høgskoles-sektoren (HS-sektoren).  Bredde synliggjøres ved tre kategorier: Kommersielle læringsplattformer, egenutviklede læringsverktøy og tilpasning av læringsplattformer basert på åpen kildekode.

Tidlig i rapporten kommer det klart til uttrykk at  Norgsuniversitetet stiller seg skeptiske til de kommersielle læringsplattformene – noe jeg mener bekreftes videre gjennom hele rapporten.  I forhold til de løsningene som ikke er kommersielle, gis det begrunnelser for hvorfor aktørene har valgt disse løsningene, mens i forhold til de som har valgt kommersielle løsninger gis det ikke begrunnelser for hvorfor aktørene ønsket dette.  Student-tilfredshet for ikke-kommersielle løsninger trekkes også fram (f.eks studentene som bruker Moodle), mens dette ikke er berøres i forhold til de kommersielle løsningene.  Det som kommenteres i forholdt il kommersielle løsninger er også i hovedsak negative vurderinger (LMS-enes hegemoni, de sementerer gammel pedgogikk, arkitekturen er lukket osv.) Her kunne bildet med fordel vært langt mer nyansert. Det er ikke bare læringsplattformen det kommer an på, men også hvordan læringsplattformen anvendes!

Dermed blir fremstillingene i rapporten skjeve. Det burde jo være interessant å finne begrunnelser for at alle høyere utdanningsinstitusjoner i landet i dag tilbyr minst ett LMS til sine studenter, og langt de fleste har valgt kommersielle løsninger.
Et par kommentarer fra faktaopplysninger om høgskolen i Østfold
Det medfører riktighet at en viktig begrunnelse for å velge Blackboard framfor fronter var økonomiske. Beløpet var for øvrig så vidt jeg kjenner til 1/3 av prisen i forhold til Fronter – og ikke 10%

Ved en av avdelingene har læringsplattformen blitt fullt implementert, i den betydning at LMS-et benyttes ved nær sagt alle studier gjennom hele studieforløpet.  Erfaringene fra dette kunne vært interessante i denne sammenhengen. Her er det nemlig flere positive erfaringer fra både student- og lærerperspektiv.

Høring om Læringsteknologi i høgere utdanning

Norgesuniverstet har bedt div. institusjoner om hørsingsuttalelser eller drøftingsinnspill innen 25. november på rapporten Læringsteknologi i høgere utdanning – en statusbeskrivelse. Rapporten ligger her http://norgesuniversitetet.no/filearchive/laringsteknologi.pdf.

Jeg har ikke lest rapporten enda, men her berøres en rekke punkter som opptar meg. Regner med at det vil bli aktivitet på gruppebloggen til Norgesuniversitet: http://norgesuniversitetet.wordpress.com/

LMS i høyere utdanning

Jeg sitter i en arbeidsgruppe ved høgskolen i Østfold som for tiden utreder tre ulike LMS-er; Blackboard, Classfronter og Moodle. I arbeidsgruppa har vi hatt mange spennende diskusjoner vedr. bruk av læringsplattformer i høgskolen. Diskusjonene går bl.a. på om høgskolen trenger en læringsplattform når det finnes så mye IKT-verktøy som man kan “sette sammen” selv, slik som bl.a. blogger, wikisider, chatterom, diskusjonsforum. Noen som har noen synspunkter?